hits

- Norge drepte mine kolleger


Fire falne soldater tas i mot p Gardermoen 1. juli 2010. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix

I 2010 mtte jeg Jonas Gahr Stre i Afghanistan. Han var p en rundreise som utenriksminister og beskte de norske militrleirene.

Det var knyttet stor spenning til storbesket, husker jeg. Vi hadde s mange sprsml, og endelig var det noen som kunne svare.

Personlig har jeg alltid vrt, og er fremdeles, en stor tilhenger av Stre.

Under et innlegg han holdt for soldatene ble han stilt flere av sprsmlene soldatene hadde grublet lenge p.

En av gutta reiste seg opp og spurte hva Norge egentlig gjorde i Afghanistan. Ikke noe konkret svar. En annen lurte p hvorfor norske myndigheter ikke innrmmet at Norge var i krig. Utenriksministeren var taus. Han hadde ingen gode svar.

Taushet kommer av uvitenhet

Taushet er typisk norsk politikk, og politikere kommer nesten alltid unna med det. I Norge er vi ikke kritiske nok til politiske valg, ingen stiller de store sprsmlene s lenge skatten, boligmarkedet og et par andre hjertesaker holder en stabil kurs. Vi flytter ikke blikket ut av landets grenser og ser p det store bildet.

Taushet kommer av uvitenhet, og det er uvitenhet som tok livet av ti norske soldater, mine kolleger og noen andres familiemedlemmer, venner eller bekjente. I tillegg til vre egne, mistet ogs alt for mange afghanske barn, kvinner og menn livet i den betydningslse krigen som pgikk i den norsk-kontrollerte provinsen, Faryab.

Min frste reise til Afghanistan var i 2008, lite var jeg kjent med situasjonen p den tiden. Jeg hadde nylig begynt jobbe i Etterretningsbataljonen, bare 20 r gammel, og visste lite om hva som skulle mte meg.

P den frste ferden srover mtte jeg en relativ rolig provins der Norge sto ansvarlig for sikkerhet og utvikling. ret etter kom jeg tilbake til et forverret sted med kt fiendtlig aktivitet og en forverret infrastruktur.

Det samme skjedde da jeg kom tilbake to r senere. Sikkerheten i provinsen var da i hyere grad svekket, og fienden hadde ftt enda sterkere fotfeste i omrder som tidligere var betraktet som trygt.

Jeg mener at den negative utviklingen skyldtes mangel p kompetanse, kulturforstelse og strategi. Det norske forsvaret visste ikke om de skulle hjelpe befolkningen, bygge opp den afghanske hren, eller drive jakt p opprrsledere.

Ingen klare retningslinjer var satt, og det var litt opp til sjefen p bakken avgjre.

Sjefen p bakken ble byttet ut hver sjette mned. Bde for afghanske samarbeidspartnere og norske soldater virket det som om vi bare skulle vise tilstedevrelse og deltakelse i NATOs bidrag. Ingen struktur, ingen langsiktig plan.

Vi kan ikke reise til et fremmed land og lre de norsk

I revis har nordmenn forskt lre afghanere hvordan de skal fre krig, hvordan de skal gjennomfre operasjoner p den norske mten - og den norske kulturen er hjemme i Norge.

Nr en 25 r gammel fenrik fra Norge er i en posisjon hvor han skal lre en 50 r gammel afghansk oberst hvordan man skal fre krig, sier det seg selv at oppdrag Afghanistan ikke vil lykkes.

Krigen mot terror er annerledes. Terrorister tenker smart, de har smarte lsninger, de skjuler seg godt og de er overraskende sterke. Dagens krig er mer innviklet, det er mye kultur og religion involvert. I Afghanistan har opprrerne flere tir med krigserfaring. De bruker gamle taktikker som ogs ble brukt mot russerne. P samme mte som de fikk russerne til forlate landet med halen mellom bena, klarte de det samme med NATO.

Norsk politikk har i alle r undervurdert styrken til opprrsgruppene.

Afghanske opprrere er uslelige, det kostet ti norske liv, fr vi erklrte nederlag.

Og nederlaget var at vi forlot et gigantisk prosjekt da prosjektet var p sitt verste.

Hvem slss vi mot?

I Faryab var det f som hadde direkte tilknytning til offisielle Taliban-grupperinger. Men lokalt kaller afghanere opprrere for Taliban, da de assosieres med fiendtlig aktivitet.

Vi sloss sjelden mot Taliban i lpet av perioden i Afghanistan. Det var religise banditter med vpen som var vr fiende. Norske politikere forstod ikke dette fr veldig sent.

Mange klarer ikke skille mellom Taliban og andre opprrsgrupper, og dette var ogs en av Norges store feil. Enorme ressurser ble brukt p lokalt opprr, mens Taliban andre steder i landet vokste.

Meningslst

Dette er bare noen av rsakene til hvorfor oppdrag Afghanistan mislyktes. Vi gjorde vondt verre. Ingen betydelig utvikling er se i den norske teigen i dag. Opprrerne har aldri hatt s stor kontroll som de har n, og det var p det verste tidspunktet vi valgte forlate deleggelsene vi hadde stelt i stand.

Befolkningen som p et tidspunkt var hpefulle, mistet hpet.

Norge er kun en enorm skuffelse blant befolkningen i Faryab-provinsen.

Oppdraget var meningslst.

S til dere politikere som sier at norske soldater falt for en god sak: Dere lyver.

De falt meningslst. Og jeg skylder p deres uvitenhet og drlige vurderinger.

Samtidig str dere til ansvar for mange sivile liv, barn, kvinner og menn, som mtte betale med livet for norsk, feilet politikk.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar